Basert på struktur er de først og fremst klassifisert i sidevognsmotorsykler (også kjent som «side-hacks»), konvensjonelle tre-hjulinger (med ett hjul foran og to bak), og revers-trikes (med to hjul foran og ett bak). Basert på tiltenkt bruk, kan de kategoriseres i kjøretøyer for eldre (primært for personlig mobilitet), last tre-hjulinger (primært for godstransport) og passasjer tre-hjulinger (primært for passasjertransport). Basert på strømkilden er de klassifisert i forbrenningsmotormodeller og elektriske modeller.
I henhold til nasjonale standarder er en tre-moped definert som en tre-motorsykkel med et slagvolum på ikke mer enn 50 cc og en maksimal designhastighet som ikke overstiger 40 km/t (klassifisert som kategori L2). Elektriske tre-hjulinger med hastigheter mellom 25 km/t og 50 km/t er klassifisert som elektriske mopeder; de regnes som motorkjøretøyer og må ha et skilt med hvite tegn på blå bakgrunn ("blå plate"). Sjåfører må ha førerkort klasse F, E eller D. Disse kjøretøyene er designet for bruk av én-person, og det er strengt forbudt å frakte passasjerer. Å kjøre en trehjuls{13}}moped krever riktig førerkort for motorkjøretøy.